"Randsfjordferja I"

Les også;

"Mjøsfærgen"-"Mjøsfergen III" - 1923 - 1963(1967).


Store planer,.....
"Harald Haarfager" som bilferge?
Mens "mjøsfærgen" var i drift på Mjøsa i førkrigstiden, hadde en bjoneroing begynt
å se på mulighetene for fergeforbindelse strekningen Bergstuen - Bjoneroa.
Dette var ikke noen ny ide da de første planene for å trafikkere strekningen,
allerede dukket opp i år 1906. Men samme år som Vestsidevegen åpnet,
skjøt planene fart. Dette var året 1936,............ Les mer HER.

"Mjøsfærgen" - "Mjøsfergen III" blir til "Randsfjordferja I",
og endelig bilferge mellom Horn og Tangen.

Anders Tokerud i 1967.

Da Vestsidevegen ble åpnet i 1936, begynte behovet for ferge å vokse betraktlig. Dette gjaldt spesielt for Bjoneroa.Det var alt fra vanlig reisende i personbiler, til store tømmerbiler og busser, og denne trafikken øket mer ettersom årene gikk. Ildsjeler har det alltid vært på Bjoneroa, og på 60' tallet tok Anders Tokerud tak i behovet for å kunne frakte kjøretøyer over fjorden. Han var på denne tiden representant i kommunestyret.

Etter grundig og omfattende forarbeid ble Randsfjordferja A/S stiftet
12 april 1967. Aksjekapitalen var pålydende 10000 kroner, fordelt på 20 aksjer.
Gran kommune kjøpte 12 av disse. Brandbu og Tingelstad almenninger kjøpte 4 hver.
Almenningene tenkte antaklig på fergas kommende betydning når det gjaldt
å få fraktet tømmer, etter at fløting på fjorden etterhvert ble avskaffet.
Styreformann ble Anders Tokerud, styremedlemer ble formennene i
almenningsstyrene på den tiden; Ivar Næsbakken og Peder Enger.

"Mjøsfergen", som hadde frakte t passasjerer mellom Gjøvik - Mengshol - Smedstua siden 1923, hadde ligget oppankret i flere år da den var tatt ut a v ordinær drift, og fungerte kun som reservebåt. Denne fikk aksjeselskapet kjøpt for kr 30.000. Fergen ble fraktet med lastebil fra Mjøsa til Hov. Der ble den slept videre av tømmertrekkeren "Trygve". Den ankom Røykenvik mandag 25 september 1967, kl 21.00.

Der ble den ombygget av arbeidsfolk fra Ankerløftet Verft i Florø.
Totalkostnadene for kjøp, frakt, og ombygging var på 362470 kroner.
Utover dette kom også kostnadene med å få bygget fergeleier på begge
sider av fjorden. Finnansieringen ble gjort igjennom en kommunal garanti
på kr 260.000, et lån på kr 85.000, samt egne midler. Skipskontrollen var
også inne i bildet for å notere tekniske spesifikasjoner samt krav til drift etc.
.

Skoletur.

Ifølge forsikringsvilkårene som var skrevet, skulle ferga ligge i opplag frem til
utgangen av juni måned 1968. Håpet var å sette den i drift i løpet av høsten,
men dette var ikke mulig fordi det fortsatt ikke var brukbare brygger.

Elevene ved Bjoneroa skole fikk imidlertid gleden av å få være de første som
fikk være med Randsfjordferja I" på en passasjertur. Det skjedde ved at fergen
kjørte fra Røykenvik til Bjoneroa brygge og hentet elevene, fraktet dem til
Røykenvik hvor de fikk være en stund, for så å frakte dem tilbake til Bjoneroa.
"En minnerik tur" sier de som var med. Etterpå ble fergen på nytt ankret opp i
røykenvik i påvente av å settes inn i drift.

Vinterlig debut.

Det var juletider vinteren 69' og enda lenge før båten skulle settes i drift,
men så skjedde ting raskt. Båten "Tordenskiold" som trafikkerte Bjoneroa -
Bergstuen innstilte avganger fra 11. desember på grunn av sterk kulde,
mye frostrøyk, og is. Det ble da nødvendig å sette inn "Randsfjordferja I",
som naturlig nok var mye mer egnet til å forsere isen, til å frakte
ungdomskoleelevene over til østsiden.

Ordinær drift.

Vinteren var i full gang og i begynnelsen hadde "Randsfjorden I" mange problemer.
Selv om ferga hadde vært i bruk en stund, var det stadige avbrudd.
Blant annet ble en av propellene skadet av tykk is, noe som gjorde at ferga sto
forholdsvis lenge. Kai-anleggene hadde blitt klare i løpet av vinteren,
men luftesystemet i vannet, som skulle holde vannet i bevegelse for å
unngå for tykk isdannelse, fungerte ikke slik det skulle.
Dette førte også til mange trafikk-avbrudd.

Men så endelig, 18 april 1970 var fergen i ordinær drift. Gudbrand Struksnæs
og Ole Nydal var skippere, mens Magne Sørli og Hans Strandbråten var mannskap,
og disse var således de første annsatte på "Ransfjordferja I".

Stor trafikk.

Regnskapet for 1969 var aksjeselskapets første inntekter. Det viste følgende:
603,50 kroner for vanlig passasjerfrakt, 5000 kroner for Telegrafverket,
samt adskillig penger for skolebarnkjøring.

Det hadde vært stor spenning knyttet til trafikken, derfor hadde man som
grunnlag for ferge-etableringen fått Trafikkøkonomisk Institutt til å utarbeide
en trafikkprognose for årene 1966 -1980.

Ved årsskiftet 1970 - 1971 kunne trafikken etter 8 måneders sammenhengende
drift oppsummeres slik: 764 lastebiler, 14.055 personbiler,
og 43.877 passasjerer. Selskapets sekeretær, tiltakssjef Erling Aschim,
skrev følgende i sin beretning.

: "Vi hadde lagt opp til en ruteplan med 15 dobbelturer hver dag.
På trods av dette var det dager da det var vansklig å kunne avvikle
trafikken tilfredsstillende. Trafikken ble mye større enn alle hadde
regnet med. I den anledning ble det tatt opp en statistikk for august måned.
Den viste at det var 160 biler som ikke kom med fergen,
på trods av at det ble kjørt 137 ekstraturer.
Trafikken for de 8 månedene i 1970 viste at vi allerede var kommet opp i
prognosen utregnet for 1980".

Etter gode regnskapstall også for 1971, begynte man nå å virklig se
behovet for en større ferge."Randsfjordferja I" som knapt hadde gått 2 år
sammenhengende, var nå allerede for liten.
Ikke lenge etter ble "Randsfjordferja II" satt i rute.

Etter at "randsfjordferja I" ble avløst i 1972 ble båten ankret opp med tanke på
å kunne fungere som reservebåt. Anders Tokerud og resten av ledelsen syslet
også litt med planene om at båten kunne brukes til utleiebåt ved festligheter,
og også som sightseengbåt sommerstid.

I 1990 ble "Randsfjordferja I" solgt av kommunen til Åge Lien, Erlend Karlsen, Morten Nygård og Ole Johnny Sørli. Båten ble restaurert og omdøpt til "Randsfjord" av Wenche Bekken fra Røykenvik.

"Randsfjordferja I" - "Randsfjord" ligger nå ankret opp i Røykenvik, dit den kom,
første gang 25 september 1967.

"Randsfjordferja II"